En stolt, elegant, mild og selvstendig rase

 

Pyreneerhunden stammer fra pyreneerfjellene mellom Frankrike og Spania der den har vært kjent siden 1100-tallet. Hvor de har blitt brukt i århundrer og ennå blir brukt som vokterhund til sauene. Rasens mentale egenskaper er så og si uendret opp gjennom århundrene.

Det sies at solkongen, Ludvig XIV av Frankrike holdt slike hunder ved sitt hoff. På 1700-tallet gjorde Luis  XIV pyreneerhunden til det franske hoffets offisielle hund.

Det er en stor og elegant rase. Noen er helt hvite men mesteparten har innslag av grått eller grevlingfarget på ørene eller hodet. Enkelte har fargeflekker på kroppen også. Nesebrusken skal være helsort. Tispene har en mankehøyde på 65-75 cm og hannene 70-80 cm +- 2 cm.  De vokser i høyden det første året også legger de seg mer ut i både hode og kropp. Derfor er den ikke fullt utvokst før den nærmer seg 3 år.

Her er de tre forskjellige fargene som kan forekomme
Her er de tre forskjellige fargene som kan forekomme

Pelsen er myk tett og lang. Noen har litt lengre pels enn andre og hannene har en god manke. I røyteperiodene er det dermed mye hår, men tar en en god gjennomgang av pelsen 1 til 2 ganger i uken da så holder den seg fint.

Det er en ypperlig familiehund såvel som gårdshund. Pyreneerhunden er veldig tålmodig og varsom med barn og alle andre dyr. I tillegg til familiehund og vokterhund kan den også brukes til  trekkhund (ikke noe tempo men stødig  trekkhund), bære kløv, søkshund (er glimrende til kadaversøk blant annet), terapihund og lydighet og agility. De to siste krever en del mer arbeid for å få til siden pyreneerhunden er såpass selvstendig men det er fullt mulig.

Klubben har flere godkjente hunder innen kadaversøk og ettersøk.

image4
En sliten py på sporsøk