A natural guarding dog» / Lifestock protecting dog –
Vokterhund som vokter av instinkt og er brukt som buskapsvokter mot ulv og bjørn, først i Pyreneene, i senere år rundt om i verden også mot andre rovdyr.

IMG_4255

«A mat dog» –
Dørmattehund, pyreneiske gjeteres omtale av denne rasen fordi den gjerne la seg foran ytterdøren for å vokte huset.

«Therapi-dogs» –
Terapihunder. I senere år er rasen pga av sitt skjønne temperament og sitt betagende utseende brukt i USA, England og Australia (som jeg kjenner til det, Y.S.), til å besøke og la seg kjæle med på gamlehjem, hospital, institusjoner for handicappede barn og andre steder der det normalt ikke er lov til å ha kjæledyr. Og resultatet er forbausende godt. (Vi pyreneer-elskere er ikke forbauset).

Navnet:

Le Grand Chien de Montagne des Pyrenees – Frankrike

Pyrenean Mountain Dog   – England

Great Pyrenees                    – USA

Pyreneer                               – Norge og Sverige

Pyreneerhund                      – Danmark

Pyrenäen Berghund            – Tyskland

 

Vanlige kallenavn på rasen i litteratur og habitat:

Patou(h)                                Pastoure(t), (etter latin; pastor = gjete)

Gentle Giant                         Lord of the Pyrenees

Animated Snowdrift

 

Kroppsbeskrivende uttrykk:

Head, a blunt V, wedgeshaped – Hode, avkuttet kile-formet, godt utfylt under øynene.

Occipital protuberance, occiput – Bakhodeknølen, som skal være merkbar.

Fully blackpigmented eyerims – Helsort pigmenterte øyelokksrender.

Ambered dark eyes – Mørk ravfargede øyne.

Dewlap – Løs halshud (som skal være lite utviklet). Men på folkemunne har det hett at når ulven bet etter strupen, fikk den bare kjeften full av masse ullhår og løs halshud.

Spiked collars (engelsk) / Collier a clous (fransk) –
Leddet jernhalsbånd med lange strittende jernpigger til vern mot strupebitt fra rovdyr.
Finnes i franske museer og på tegning helt fra Gaston Phoebus’ tid.
Var i bruk på vår rase.

Arroundera (fransk dialekt-uttrykk) / Making the wheel (engelsk uttrykk) –
Hjulhalen, rasetypisk haleføring når hunden er spent eller opphisset.
Halen er da båret som en sirkel over ryggen (ikke krøllhale!), med spissen i berøring med side av ryggen.

The shepherd’s hook – Gjeterkroken, halens aller nederste knokler har en naturlig bøy ut til en side, sjeldnere som en spiral (må ikke forveksles med halefraktur!).
Når hunden står avslappet i ro og halen henger ned, er derfor halespissen dreid litt til siden.

Double dewclaws (englesk) / Ergots doubles (fransk) –
Doble ulveklør = doble sporer på innsiden av bakbena, sjelden på frambena. Skal egentlig være godt forankret i resten av skjelettet og muskulære, og de virker da som truger. Fra gammelt av ansett som adelsmerke, og var tegn på ren rase. Må ikke opereres bort.

Trousers, pantaloons, pants – «Buksene», lange tette ullhår, står som en sky ut fra og langs baksiden av låret.

 

Spesielle betegnelser for de fargede pelsflekkene:

Blaireau / badger –

«Grevlingfargede flekker i pelsen er grå, lyse som aske eller litt mørke, men må ikke se sorte ut (Pecoult)».

«Grevlinggult ved roten, et bånd (Y.S.: felt) med sort som til slutt blir grålig (Alan Britten).»

Louvet(e) / Wolfgrey –
«Ulvegrått er en blanding av grått og gulbrunt (Pecoult)».

«Ulvegrått er rent grått – til grått tonet med andre farger, til og med beige eller valnøtt, hvor hårspissen kan være sort (Alan Britten)».

Grevling- og ulvefarge –
«Har forskjellig fargede felt fra hårspiss til hårrot (Pecoult)».

Arrouye –
«Er avskygninger av oransje, fra så vidt synlig gul til mørk orange.
Har tendens til å ha samme farge gjennom hele hårets lengde (Pecoult)».

«U ca pla plapat» –
Pyreneiske gjeteres dialektuttrykk for en godt tegnet hund, dvs. tegninger på hode og haleroten.

Fading markings –
Nyfødttegninger, sorte eller meget mørke, som blekner eller nesten forsvinner hos den voksne hunden.

«The silver tips» –
«Sølvskimmeret». Hos mange pyreneere har ytre del av dekkhårene, især manken, avflatet tverrsnitt og som gir et skimmer når lys faller på dem.

Double coat – outercoat and undercoat –
Dobbel pels, vannavstøtende grovere ytterpels som er hvit eller hvit med fargede tegninger. Underullen er tett, varm, angoralik, hvit eller hvit og forskjellige avskygninger av elfenbensfarge.

Pyrenean combings –
Pyreneerullen som samles når vi børster hunden og kan brukes, noe mange gjør, til spinning og gir fantastiske vakre myke og varme klesplagg.

«Showed naturel» –
Utstilles uten trimming eller klipping, bortsett fra at utstående hår rundt ulveklør og omkrets av føttene klippes av så foten ser jevn og pen ut.

 

Diverse:

«The drop outs» –
De to nedre, midtre fortennene som hos denne rasen har en tendens til å fjerne seg nedad fra bittplanet og fremover i sambittet mot likebitt eller omvendt saksebitt. Dette kan forekomme selv der hvor det opp til 2-års alderen har eksistert helt ideelt og normalt saksebitt.

Lower metabolic rate –
Lavere stoffskifte hos rasen gjør næringsbehov mindre enn vanlig i forhold til størrelse og må tas hensyn til ved medisinering. Vanlig narkosemengde ifølge kroppsvekt er farlig.
(Dette er mange veterinærer klar over i dag, H.S.).

Pigment breakdown –
Pigmenttap på nesebrusk, øyelokkrender, lepper og gane dersom det stadig avles bare på helhvite hunder.

«The unique Pyrenean expression» –
Det helt spesielle «pyreneeruttrykket» oppstår når standardens krav til alt hva hodet angår blir oppfylt, og da får man det drømmende, kontemplative uttrykket som er så ettertraktet, og som ikke oppnås hvis et av momentene er borte.

Faktorer som spiller sammen for å gi dette, er:

Hodets kompakte (godt utfylt under øynene), avkuttede kileform, umerkelig stopp, med mild overgang til neserygg og mildt hvelvet skalle.

Stramt sortrandede øyne, mørkt ravfargede, mandelformede og noe skjeve bakover (ikke nedad).

Forholdsvis små ører ansatt i i høyde med ytre øyevinkel.

Faste overlepper som så vidt dekker underkjeven og er godt pigmenterte. Absolutt sort nesebrusk.